Nittidagerskornet

Baren i Kirkwall hadde fem bord og en peis. Døra åpnet ut i en gate av grå stein med katedralen øverst. Polly tok bordet nærmest varmen. "Kan jeg få se menyen?" spurte hun. Kortet hadde færre retter enn hun ventet, og flere av dem lokale.

"Kan du anbefale en god rett?" Eieren var en hegre. Hun anbefalte bannocken med en gang. Bere er en bygg de har dyrket her i århundrer. Folk kaller den nittidagersbygg, fordi den modnes fort nok for en kort nordlig sommer. Malt til mel blir det en flat, mørk bannock.

"Har dere vegetarretter?" spurte Polly. Hegren pekte på den samme linja på kortet. Bannock, smør og crowdie, den myke osten gårdene alltid har laget. Det samme kornet går også til destilleriet under tårnet, i drift siden syttenhundreognittiåtte.

"Kan vi få regningen, takk?" sa Polly da tallerkenen var tom. Hegren tok seg god tid med å komme med den, noe som er en kompliment. Ute hadde vinden lagt seg til det øyene kaller stille. Polly gikk opp den grå gata mot den røde katedralen.