De to siste hagene i Europa

På en grønn åsside over kysten vokste rader av tebusker i pene linjer ned mot havet. De så nesten like ryddige ut som en tegning. Polly landet på en steinmur og så utover. Dette er et av bare to steder igjen i Europa som fortsatt dyrker te, og det eneste folk kan besøke.

Gården ble startet i atten hundre og åttitre. Før det dyrket øya appelsiner, men en sykdom drepte appelsintrærne. Dyrkerne trengte noe nytt til den vulkanske jorda, så de hentet inn teplanter og gamle engelske maskiner. Begge deler brukes fortsatt i dag, og det gjør dette til den eldste tegården i Europa.

Inne i den lille fabrikken ruller og tørker jernmaskiner på over hundre år fortsatt bladene. Arbeiderne plukker de nyeste bladene for hånd, fordi de yngste bladene gir den beste teen. Ingen sprøytemidler brukes her, en regel dyrkerne har fulgt helt fra starten.

Polly gikk langs en varm rad med teplanter. Bladene luktet som gress etter regn. Fem generasjoner dyrkere hadde tatt vare på denne åssiden, én høsting om gangen.