Trærnes langsomme hjerteslag

Om natta, i fullstendig stillhet, rettet forskere lasere mot rekker av trær og ventet. Det de fant, lignet mindre på en plante og mer på et sovende dyr: en langsom, jevn puls som steg og sank med noen timers mellomrom, og som beveget seg gjennom hele treet på én gang.

Greinene flyttet seg opp og ned med omtrent en centimeter, rytmisk, som om hele treet pustet rolig. Forskere tror nå at selve stammen kan trekke seg aktivt sammen og hjelpe vannet oppover gjennom indre rør som kalles xylem, i stedet for bare å suge det passivt opp. I motsetning til et menneskehjerte, som slår rundt sytti eller åtti ganger i minuttet, kan pulsen i et tre bruke flere timer på én eneste runde.

Det er en merkelig tanke: en hage full av trær, hvert av dem pulserende i sitt eget, ekstremt langsomme tempo, helt usynlig hvis du ikke tilfeldigvis står i mørket med riktig instrument.