Stolen ved peisen

Gjestehuset lå ovenfor havna, med døra på lesiden. På disse øyene er det den siden man setter en dør på. Det ble drevet av en søye fra North Ronaldsay, en av strandsauene som spiser tang. Polly sto i gangen. "Har dere noen ledige rom?"

Det var rom ledig. Det pleier det å være i september. Polly sa: "Jeg vil gjerne ha et stille rom, takk." Søya ventet et øyeblikk før hun svarte. Rommene bak vender mot tunet, og rommene foran vender mot sjøen. Vinden finner begge. Etter to netter slutter du å høre den.

"Kan du hjelpe meg med bagasjen, er du snill?" Søya bar bagen opp og satte den ved en stol foran peisen. Rammen var av drivved, for her vokser det ingen trær. Ryggen var av havrehalm, tvunnet til en hette. En snekker i Kirkwall som het David Kirkness gjorde den modellen til en standard midt på attenhundretallet.

"Når er utsjekk?" spurte Polly. Ferga bestemmer alt her. Så satte hun seg i stolen. Halmhetta tok trekken fra døra, og for første gang siden båten kunne hun høre seg selv puste.