Å lære en datamaskin å snakke hval

Dypt nede i havet klikker spermhvaler til hverandre i mønstre som nesten høres mekaniske ut, raske serier forskerne kaller codaer. I flere tiår ble klikkene behandlet som støy. Nå prøver et stort internasjonalt forskningsprosjekt noe langt mer ambisiøst: å lære kunstig intelligens å finne struktur, kanskje til og med mening, inne i dem.

Teamet tar opp tusenvis av timer med hvalklikk ved hjelp av undervannsmikrofoner og robotmerker, og mater så dataene inn i maskinlæringsmodeller som opprinnelig ble bygd for å oversette urelaterte menneskespråk uten ordbok. Tidlige resultater tyder på at codaene til spermhval kan sette sammen små byggeklosser slik menneskeord setter sammen lyder, og noen klikk ser ut til å endre seg litt etter sammenhengen, nesten som et tonefall.

Ingen påstår at de har en full hvalordbok ennå. Men for første gang har forskerne en ekte hypotese som kan testes: at det et sted inne i klikkene finnes en virkelig struktur, som venter på riktig metode for å bli låst opp.