Landsbyen under stormen

Polly hadde ett sted skrevet ned og ingen anelse om hvor det lå. "Kan du fortelle meg hvordan jeg kommer dit?" spurte hun søya over frokosten. Følg kystveien vestover, sa søya, til landet slutter å late som det har åser. Bay of Skaill er en lang bue av lys sand med en grønn hylle bak seg, og det er på hylla landsbyen ligger, halvt nedsunket i bakken med takene åpne mot himmelen.

En tjeld holdt på ved stedet den morgenen, og tjeld hører man i all slags vær. Polly spurte: "Jeg vil gjerne vite historien til dette monumentet." Folk bodde her for omtrent fem tusen år siden, fortalte han. De drev jordbruk på denne kysten før Stonehenge og før den store pyramiden. Så kom sanden over dem og ble liggende i rundt fire tusen år, helt til en storm vinteren attenhundreogfemti tok klitten bort.

Vinden tok halvparten av det, så Polly ba om det en gang til. "Kan du gjenta det, er du snill?" Den andre fortellingen hadde detaljen som betyr noe. Hvert hus har de samme møblene i den samme oppstillingen: et ildsted i midten, lukkede senger på hver side, og mot veggen lengst inne en steinkommode som vender mot døra. Den er av stein fordi det ikke fantes trevirke.

"Kan du si meg om museet er åpent i morgen?" spurte Polly, som allerede visste at hun ville komme tilbake. Hun ble stående en stund i kanten av et av de åpne husene og så inn i et rom som var stelt til slik hvem som helst steller til et rom, med de fine tingene der en gjest ville se dem først.