En landsby koblet til en vulkan

Da Polly gikk tilbake gjennom landsbyen senere, la hun merke til at det steg damp ikke bare fra kokegropene, men fra sprekker langs veikanten, fra sluk, og fra et stort offentlig basseng som glødet varmt oransjebrunt i ettermiddagslyset. Den samme varmen som hadde laget lunsjen, viste det seg, går under hele landsbyen og kommer til overflaten nesten overalt der man ser.

Det oppvarmede vannet fyller en stor offentlig badepark i nærheten, der et enormt basseng holder seg varmt året rundt uten en eneste pumpe eller kjele, i tillegg til mindre badehus rundt om i landsbyen som lokalbefolkningen bruker like lett som å fylle badekaret hjemme. Jern og mineraler løst opp i vannet gir det en dyp, uklar oransje farge, som de fleste besøkende først synes er rar og deretter merkelig vakker.

Noen hus leder til og med varmen fra undergrunnen rett inn i sitt eget varmtvann, og slipper varmtvannsbereder helt. Det slo Polly at hele denne landsbyen bokstavelig talt går på vulkanen som sover under den: den koker mat, varmer bad og varmer opp hjem uten ild, uten brensel og uten regning for noe av det.

Hun satt en stund i kanten av det store oransje bassenget, kjente varmen stige fra vannet selv på avstand, og tenkte at et sted bygd rett oppå så mye varme hadde funnet en uvanlig raus måte å leve med den på.