Ett krater, to farger

Fra høyt over innlandet så Polly ned i ett eneste enormt krater, mer enn tjueto tusen år gammelt og vidt nok til å romme en liten by, to innsjøer og flere gårder innenfor kanten. En smal stripe land krysset midten, og på hver side av den hadde vannet helt ulik farge, den ene innsjøen dypblå, den andre skarpt grønn, som om noen hadde helt to forskjellige hav i samme bolle.

De to innsjøene er ikke egentlig atskilte. En trang kanal under landbroen forbinder dem, så selve vannet er én kropp. Det som er forskjellig, er alt rundt. Den blå innsjøen er dypere og speiler rett og slett den åpne himmelen, mens den grønne ligger nærmere plantedekte skråninger og små alger, som begge farger vannet dypt grønt i stedet.

Polly fløy lavt langs landbroen som deler de to fargene, nær nok til å se fiskebåter som hvilte på den ene stranden og beitende kyr i de lave åsene over den andre. Tett tåke rullet inn fra havet og la seg innenfor kraterkanten, og skjulte først den grønne innsjøen, så den blå, til bare broen mellom dem var synlig.

Hun satte seg på den gamle steinmuren ved et utsiktspunkt og ventet på at tåken skulle lette igjen, uten hastverk i det hele tatt. Da den endelig tynnet ut, dukket begge innsjøene opp samtidig, blå og grønn, akkurat der hun hadde forlatt dem.