Bygd av det de hadde

Kapellet på Lamb Holm er to militærbrakker satt ende mot ende, og det er det første alle legger merke til og det siste noen husker. En vaktmester holdt på å låse opp da Polly kom, en rolig mann med et knippe nøkler. "Hva jobber du med?" spurte hun ham, og han sa at han åpnet dørene om morgenen, lukket dem om kvelden og malte over det den salte lufta tok imellom.

Inne forsvinner brakkene. Italienske krigsfanger ble brakt hit i nittenførtiårene for å arbeide på sjøsperringene, og de ba om et sted å holde gudstjeneste. Det de fikk, var bølgeblikk. Det de laget av det, var et hvelvet tak, et kor i stein, en smijernsvegg og en malt altertavle, og en av dem, en maler som het Domenico Chiocchetti, ledet arbeidet.

"Hva trenger du for å fullføre arbeidet?" er spørsmålet leiren måtte svare på. De ba om sement, og fikk sement. Alt annet kom fra det leiren kastet. Skjermveggen er skrapjern bearbeidet kaldt. Lysestakene er hermetikkbokser. Steinen i koret er gipsplater, malt så nøye at du må lene deg inn før den innrømmer hva den er.

Vaktmesteren hadde lagt igjen et lite håndverktøy i vinduskarmen. "Kan du vise meg hvordan jeg bruker dette verktøyet?" spurte Polly, og det gjorde han, og forklaringen gikk henne hus forbi første gang. "Kan du forklare det en gang til?" Det gjorde han også. Så gikk han tilbake til malingen, og Polly så opp på et tak av flatt metall som later som det er en bue, og som holder på det fra hvert eneste sete i rommet.