Tåken lukker seg bak henne

På sin siste ettermiddag fløy Polly høyt over kysten igjen. Under henne lå tejordene, krateret med de to innsjøene og den stille skogen der priolo fortsatt lever. Derfra oppe så øya ut som det den er: en kjede av gamle vulkaner, fortsatt langsomt på vei til å kjølne til grønt.

Fiskebåter var på vei tilbake til havnen og la igjen tynne hvite striper på det mørknende havet. Lysene kom på ett etter ett langs kystveien. Lukten av røyk drev opp fra stranden.

Tåke rullet inn fra havet, akkurat som den hadde gjort hele uken. Den dekket krateret, så tejordene, så havnen, og skjulte øya langsomt. Polly hadde sett den gjøre dette før.

Hun fløy ut over åpent vann mens det siste lyset forsvant. Bak henne fortsatte øya å koke middagen sin under bakken, dyrke teen sin blad for blad, og holde en liten grå fugl trygg i skogen sin.