Ni øyer, tre plater

Polly kom inn lavt over svart vulkansk stein, der grønne jorder løp helt ut til stupkanten og tåke gled over runde åser inne i landet. Dette var São Miguel, den største av de ni øyene i Asorene, alene i Nord-Atlanteren. Salt luft blandet seg med våt jord og nyslått gress.

Øya finnes på grunn av en søm langt under havbunnen, der tre store plater maler langsomt mot hverandre. Nord-Amerika drar én vei, Europa en annen, og Afrika presser på fra sør. Varmen stiger opp gjennom sprekkene der de møtes. Hver øy her ble bygd av ild og avkjølt stein.

Nesten hvert jorde på São Miguel er kantet av en hekk av hortensiaer, blå, fiolette og noen ganger svakt rosa, så tette at de ser ut som malt på landskapet. Bønder hentet plantene fra Asia på attenhundretallet bare for å markere grensene mellom jordene. Den vulkanske jorda, rik på mineraler, gjør kronbladene enda dypere blå.

Lenger inne i landet foldet grønne åser seg rundt stille kjeler som Polly ikke kunne se fra kysten. Damp steg svakt opp fra et sted der inne, tynne hvite tråder mot den grå himmelen, og hun snudde mot høylandet.