Ferskvann på bunnen

Den siste delen av trappen er annerledes. Fjellet er ikke tørt lenger. Det blir mørkere og kaldere under føttene hennes. Det lukter våt stein. Nederst er det en lav grotte, og lyset fra vannet beveger seg over taket.

The last part of the staircase is different. The rock is not dry any more. It gets darker and colder under her feet. There is a smell of wet stone. At the bottom there is a low cave, and light from the water moves across its roof.

Og der, rett ved siden av havet, kommer det ferskvann ut av fjellet. Polly smaker på det. Det er kaldt og godt. Det burde ikke være der. Og det er grunnen til alt over henne.

And there, right next to the sea, fresh water is coming out of the rock. Polly tastes it. It is cold and sweet. It should not be there. And it is the reason for everything above her.

Slik fungerer det. Landet på toppen av klippen er kalkstein. Regn renner ikke av kalkstein. Det synker ned i den. Vannet finner små sprekker og renner nedover inne i steinen. Ferskvann er lettere enn sjøvann, så det kan komme helt ned til foten av klippen og fremdeles være ferskt når det kommer fram.

This is how it works. The land on top of the cliff is limestone. Rain does not run off limestone. It sinks into it. The water finds small cracks and travels down inside the stone. Fresh water is lighter than sea water, so it can come all the way down to the bottom of the cliff and still be fresh when it arrives.

Nå gir trappen mening. Ikke soldater, og ikke én natt. Det var nok munker, som hogde seg sakte nedover i mange år for å nå dette vannet. En by på en klippe kan ha høye murer og flott utsikt og likevel ikke ha noe å drikke.

Now the staircase makes sense. Not soldiers, and not one night. It was probably monks, cutting down slowly for years to reach this water. A town on a cliff can have high walls and a great view and still have nothing to drink.