Ingen er enige om hvor mange

Lenger nede er det noen andre i trappen. En rev med gul vernehjelm kommer opp nedenfra med en tommestokk og en notatbok. Hun stopper ved hvert trinn, måler hvor høyt det er og skriver ned tallet. Polly flytter seg til side og lar henne gå forbi. Det tar veldig lang tid.

Further down there is somebody else on the staircase. A fox in a yellow hard hat is coming up from below with a folding ruler and a notebook. She stops at every step, measures how high it is, and writes the number down. Polly moves aside and lets her pass. It takes a very long time.

Det reven gjør, er ikke tull. Trinnene ble hogd ut for hånd, og ingen to trinn er like. Noen er like høye som en tykk bok. Noen er veldig lave. Renna i fjellet er smal noen steder og bred andre steder. De som laget den, fulgte formen på fjellet.

The fox is not being silly. People cut these steps by hand, and no two steps are the same. Some are as high as a thick book. Some are very low. The cut in the rock is narrow in some places and wide in others. The people who made it followed the shape of the rock.

Her kommer den delen Polly liker best. Ingen vet nøyaktig hvor mange trinn det er. Det nasjonale kulturminnekontoret sier hundre og åttisju. Byens turistkontor sier hundre og åttini. Begge er offisielle. Begge står på trykk. De har vært uenige i mange år.

Here is the part Polly likes best. Nobody knows exactly how many steps there are. The national heritage office says one hundred and eighty seven. The town tourist office says one hundred and eighty nine. Both of them are official. Both of them are printed. They have disagreed for years.

Polly ser reven komme opp til toppen og begynne å skrive. Hun ser ned langs den lange raden av slitt stein. Hun bestemmer seg for å tro på det største tallet, fordi det føles som flere når man klatrer.

Polly watches the fox get to the top and start writing. She looks down the long line of worn stone. She decides to believe the bigger number, because it feels like more when you climb it.