Nine Islands, Three Plates

Polly came in low over black volcanic rock, where green fields ran to the cliff edge and mist slid across rounded hills inland. This was São Miguel, the largest of the nine Azores islands, alone in the North Atlantic. Salt air mixed with wet earth and cut grass.

Polly kom inn lavt over svart vulkansk stein, der grønne jorder løp helt ut til stupkanten og tåke gled over runde åser inne i landet. Dette var São Miguel, den største av de ni øyene i Asorene, alene i Nord-Atlanteren. Salt luft blandet seg med våt jord og nyslått gress.

The island exists because of a seam far below the ocean floor, where three great plates grind slowly against each other. North America pulls one way, Europe another, and Africa presses from the south. Heat rises through the cracks where they meet. Every island here was built from fire and cooling rock.

Øya finnes på grunn av en søm langt under havbunnen, der tre store plater maler langsomt mot hverandre. Nord-Amerika drar én vei, Europa en annen, og Afrika presser på fra sør. Varmen stiger opp gjennom sprekkene der de møtes. Hver øy her ble bygd av ild og avkjølt stein.

Almost every field on São Miguel is edged by a hedge of hydrangeas, blue, violet, and sometimes soft pink, so thick they look painted onto the land. Farmers brought the plants from Asia in the nineteenth century just to mark field borders. The volcanic soil, rich in minerals, turns their petals an even deeper blue.

Nesten hvert jorde på São Miguel er kantet av en hekk av hortensiaer, blå, fiolette og noen ganger svakt rosa, så tette at de ser ut som malt på landskapet. Bønder hentet plantene fra Asia på attenhundretallet bare for å markere grensene mellom jordene. Den vulkanske jorda, rik på mineraler, gjør kronbladene enda dypere blå.

Further inland, green hills folded around quiet basins Polly could not see from the coast. Steam rose faintly from somewhere among them, thin white threads against the grey sky, and she turned toward the high ground.

Lenger inne i landet foldet grønne åser seg rundt stille kjeler som Polly ikke kunne se fra kysten. Damp steg svakt opp fra et sted der inne, tynne hvite tråder mot den grå himmelen, og hun snudde mot høylandet.