Internett ligger under vann

Internett bor under vann. Send dette til alle som fortsatt sier at alt ligger i skyen. Nesten hver melding som krysser et hav, flyr ikke noe sted. Den reiser gjennom kabler som ligger på havbunnen, i kulden og mørket, ved siden av fisk og krabber.

The internet lives underwater. Send this to anyone who still says everything is in the cloud. Nearly every message that crosses an ocean does not fly anywhere. It travels along cables lying on the sea floor, in the cold and the dark, beside fish and crabs.

Kablene er tynnere enn folk tror. Langt ute på dypt vann, hvor nesten ingenting kan nå dem, er noen ikke tykkere enn en hageslange. Inni er det hår av glass, og lys løper langs det glasset og bærer bilder, samtaler, filmer og hvert ord du sender til et annet kontinent.

The cables are thinner than people expect. Far out in deep water, where almost nothing can reach them, some are no thicker than a garden hose. Inside are hairs of glass, and light runs along that glass carrying photos, calls, films and every word you send to another continent.

Ting ødelegger dem. Ikke haier, selv om en hai faktisk tygget på en en gang, og historien har aldri dødd. Som regel er det fiskeutstyr og tunge ankere som drar langs bunnen. Det skjer mer enn hundre ganger i året, et sted i verden. Så seiler et skip ut, finner den ødelagte linjen, løfter den opp fra havbunnen, kobler glasset sammen igjen og senker det ned på nytt. Skyen, viser det seg, blir sjøsyk.

Things break them. Not sharks, although a shark did chew one once and the story has never died. Mostly it is fishing gear and heavy anchors dragging along the bottom. It happens more than a hundred times a year, somewhere in the world. Then a ship sails out, finds the broken line, lifts it up from the sea floor, joins the glass back together and lowers it down again. The cloud, it turns out, gets seasick.