En gjennomgang av restfeilene: falske venner, tonelag og lyder som mangler, bestemt form som skal foran ordet, og verbet som vil på andreplass.
Du kom sannsynligvis hit fra et helt enkelt oppslag. Kanskje ost, som heter cheese, kanskje terning, som heter dice. Og så møtte du en side som ville lære deg alfabetet og hvordan man hilser. Det er ikke der du er.
De fleste nordmenn har hatt engelsk siden de var små, ser engelskspråklige serier uten teksting og kan holde et helt møte på engelsk uten å tenke seg om underveis. Engelsken er ikke mangelfull. Den er god nok til at ingen gidder å rette på den, og akkurat der ligger problemet. Det som blir liggende igjen når språket ellers fungerer, er en tynn hinne av små feil som aldri skaper misforståelse. Ingen stopper deg midt i en setning for å si at det heter noe annet. Britiske og amerikanske kolleger forstår deg utmerket, og de vil uansett ikke være uhøflige. Dermed får feilene stå i fred, år etter år, til de er så innarbeidet at de føles riktige.
I tale forsvinner de. I skrift gjør de det ikke. En e-post, en søknad, en rapport eller en tekst folk leser på skjermen blir lest langsomt, av noen som har tid til å stusse. Da er det ordstillingen etter et innledende tidsuttrykk som skurrer, eller et eventually som skulle vært possibly, eller en setning som er helt korrekt og likevel høres oversatt ut.
Den enkleste inngangen til hvorfor, er bestemt form. Norsk limer artikkelen bakpå ordet: hus blir huset. Engelsk setter den foran i stedet: the house. Du mangler ikke begrepet bestemthet, du er bare vant til å feste det i den andre enden av ordet. Nesten alt som kjennes fremmed ved engelsk grammatikk for en nordmann er av denne typen. Ikke et hull, men en vane som ligger på feil sted, og som derfor er vanskeligere å oppdage enn noe du aldri har lært.
Denne siden handler om restfeilene. Først falske venner, som er den virkelige risikoen nettopp fordi språkene ligner så mye at du ikke går rundt og er mistenksom. Så uttale, der norsk tonelag og et par lyder som ikke finnes hos oss gjør at aksenten din bærer mer informasjon enn du tror. Til slutt grammatikk, der bestemt form, den manglende progressive formen, ordstillingen og småordene jo, da, nok og vel gjør mest arbeid. Ingenting av dette hindrer deg i å bli forstått. Alt sammen er synlig for den som leser nøye.
Klikk på en hvilken som helst setning for å se oversettelsen, grammatikkforklaringen og eksempelsetninger.
Slå på oversettelse av hele siden og les norsk og engelsk side om side.
Hør fortellingen lest høyt med markering ord for ord, så blir uttalen og lesetempoet bedre.
<p>Norsk og engelsk er i slekt, og det er nettopp derfor de falske vennene er farlige. Lærer du et fjernt språk, er du mistenksom mot hvert eneste ord. Møter du et engelsk ord som ser norsk ut, kjenner du det igjen, slapper av, og går rett i fella. Dette er den eneste kategorien på siden der feilen faktisk kan endre innholdet i det du sier.</p><p>Den dyreste er <em>eventuelt</em>. På engelsk heter det <strong>possibly</strong> eller <strong>if necessary</strong>. <strong>Eventually</strong> betyr til slutt, etter en stund, og sier ingenting om det er usikkert. Skriver du <strong>We can eventually deliver on Friday</strong>, har du lovet leveringen bort. Du mente <strong>We can deliver on Friday if necessary</strong>.</p><ul><li><em>Aktuell</em> er <strong>current</strong>, ikke <strong>actual</strong>, som betyr faktisk eller virkelig. Skriv <strong>What is the current status of the project?</strong></li><li><em>Gift</em> betyr både ektefolk og forgiftning, mens engelsk <strong>gift</strong> er en gave. Skriv <strong>She got married last spring</strong> og <strong>The berries are poisonous</strong>.</li><li><em>Sky</em> er <strong>cloud</strong>. Engelsk <strong>sky</strong> er himmelen. Skriv <strong>There was not a single cloud in the sky</strong>.</li><li><em>Rar</em> er <strong>strange</strong>. <strong>Rare</strong> betyr sjelden, eller lite stekt om kjøtt. Skriv <strong>My neighbour is a bit strange</strong>, med mindre naboen er en <strong>rare</strong> naturressurs.</li><li><em>Full</em> er <strong>drunk</strong>. Engelsk <strong>full</strong> betyr mett eller fylt opp. Skriv <strong>He was completely drunk</strong>, og ved bordet <strong>No thank you, I am full</strong>.</li><li><em>Fabrikk</em> er <strong>factory</strong>. <strong>Fabric</strong> er stoff, altså tekstil. Skriv <strong>She works at a car factory</strong>.</li><li><em>Stemning</em> er som regel <strong>atmosphere</strong> eller <strong>vibe</strong>, ikke <strong>mood</strong>, som handler om humøret til én person. Skriv <strong>The atmosphere in the room changed</strong>.</li><li><em>Offentlig</em> er <strong>public</strong>, ikke <strong>official</strong>. Merk fellen i britisk engelsk, der en <strong>public school</strong> er en dyr privatskole. Den offentlige skolen heter <strong>state school</strong>.</li></ul><p>Et par av dem er skrivefeller mer enn betydningsfeller. <strong>Dessert</strong> og <strong>desert</strong> skiller lag på én bokstav og på trykket: desserten har trykk på siste stavelse, ørkenen på første, og verbet <strong>to desert</strong>, altså å forlate, har trykk på siste igjen. <strong>We had dessert in the desert</strong> inneholder alle tre fellene på én linje.</p><p>Tommelfingerregelen er å bli mistenksom akkurat når ordet føles gjenkjennelig. De aller fleste falske vennene mellom norsk og engelsk er lånord fra latin eller fransk som har drevet fra hverandre i de to språkene, og det er derfor de ser like ut. Ord som ser fremmede ut, slår du opp av gammel vane. Ord som ser norske ut, slår du aldri opp, og det er der restfeilene lever. Når du skriver noe som betyr noe, altså en søknad, et tilbud eller en kontrakt, er det verdt å kjøre en rask kontroll på nettopp de ordene du var sikrest på.</p>
<p>Norsk har tonelag. <em>Bønder</em> og <em>bønner</em> består av de samme lydene i samme rekkefølge, og det eneste som skiller dem er melodien over ordet. Engelsk har ingenting tilsvarende. Ingen engelske ord skilles fra hverandre av tone alene, og en engelsktalende hører derfor ikke tonelag som betydning, men som følelse.</p><p>Til gjengjeld bruker engelsk trykk til å skille ord som skrives likt, og der er systemet ganske ryddig: substantivet har trykk først, verbet har trykk sist. <strong>REcord</strong> mot <strong>reCORD</strong>, <strong>PREsent</strong> mot <strong>preSENT</strong>, <strong>CONtract</strong> mot <strong>conTRACT</strong>, <strong>PROduce</strong> mot <strong>proDUCE</strong>. Denne regelen er verdt å kunne, fordi feil trykk her faktisk kan bremse en lytter et halvt sekund, i motsetning til det meste annet på denne siden.</p><p>Det som følger med fra norsk er sjelden enkeltlydene, men konturen. Den norske setningsmelodien stiger og faller mer enn den engelske, og engelske ører leser en stigning mot slutten som spørsmål eller som usikkerhet. Resultatet er at en påstand du mente helt bokstavelig kan høres ut som en forsiktig invitasjon til å bli motsagt. Engelsk gjør det motsatte og legger trykket der informasjonen er ny: <strong>I did not say she took the money</strong> betyr fem forskjellige ting avhengig av hvilket ord du trykker på. Øv på å legge melodien flatt og heller flytte trykket, i stedet for å la hele setningen svinge.</p><p>Så lydene som ikke finnes på norsk. De to viktigste er de to th-lydene. Den ustemte i <strong>think</strong>, <strong>thanks</strong> og <strong>through</strong> blir gjerne til en t, og den stemte i <strong>this</strong>, <strong>the</strong> og <strong>other</strong> blir til en d. Tungespissen skal så vidt mellom tennene, og lyden er svakere enn du tror. Ingen kommer til å rette på deg her heller, for sammenhengen redder betydningen hver eneste gang.</p><p>Deretter kommer skillet mellom <strong>w</strong> og <strong>v</strong>. Norsk v dekker begge, så <strong>west</strong> og <strong>vest</strong>, <strong>wine</strong> og <strong>vine</strong>, <strong>worse</strong> og <strong>verse</strong> faller sammen. Den engelske w lages med rundede lepper som ikke berører tennene i det hele tatt. Vær samtidig på vakt mot overkorrigering, altså å legge w der det skal stå v, slik at <strong>very</strong> blir til noe som høres ut som <strong>wery</strong>.</p><p>Til slutt vokalparene som klapper sammen. <strong>Ship</strong> og <strong>sheep</strong> skiller seg ikke bare på lengde, men på kvalitet: den korte er slappere og trekkes mot midten av munnen. Det samme gjelder <strong>man</strong> mot <strong>men</strong> og <strong>pull</strong> mot <strong>pool</strong>. Norsk har rikelig med vokaler, men de fordeler seg annerledes, og hjernen din plasserer helt naturlig de engelske i de norske båsene. Ingenting av dette må bort. En norsk aksent på engelsk er lett å like. Poenget er å vite hvilke deler av den som bærer informasjon, og hvilke som bare er lyd.</p>
<p>Den enkeltfaktoren som forklarer flest norske engelskfeil, er at bestemt form på norsk er en endelse. <em>Hus</em> blir <em>huset</em>, <em>bil</em> blir <em>bilen</em>, <em>barn</em> blir <em>barnet</em>. Engelsk setter markøren foran ordet i stedet: <strong>the house</strong>, <strong>the car</strong>, <strong>the child</strong>. Du mangler altså ikke begrepet, du er vant til å lime det på i den andre enden. Det høres trivielt ut, men det sitter dypt, fordi endelsen smelter sammen med ordet og aldri oppleves som en egen beslutning.</p><p>Norsk gjør det til og med dobbelt. Skal du si <em>det store huset</em>, trenger du tre markører på én gang: pekeordet, den bestemte adjektivformen og endelsen. Engelsk har én: <strong>the big house</strong>. Dobbel bestemthet har ingen parallell i engelsk, og det er ikke noe i resten av setningen som skal kompensere for at den mangler. Restfeilen viser seg som en artikkel som dukker opp der engelsk ikke vil ha noen: <strong>The most people agree</strong> i stedet for <strong>Most people agree</strong>, eller <strong>the both of us</strong> der det bare heter <strong>both of us</strong>. Andre veien glipper den der engelsk krever den. Det heter <strong>I play the piano</strong>, men <strong>I go to work</strong> uten artikkel.</p><p>Neste vane er at norsk ikke har progressiv form. <em>Jeg spiser</em> dekker både <strong>I eat</strong> og <strong>I am eating</strong>, og på engelsk må du velge. For lite bruk gir <strong>What do you do?</strong> til noen som står midt i noe, når spørsmålet var <strong>What are you doing?</strong>. For mye bruk kommer gjerne etterpå, når formen er lært og blir brukt på verb som ikke tåler den. Det heter <strong>I have known her for years</strong>, ikke <strong>I am knowing her for years</strong>, og <strong>I think you are right</strong>, ikke <strong>I am thinking you are right</strong>.</p><p>Ordstillingen er den som synes best i skrift. Norsk krever verbet på andreplass i helsetninger, så når noe annet enn subjektet står først, bytter subjekt og verb plass: <em>I går gikk jeg hjem</em>. Oversetter du rett fram, får du <strong>Yesterday went I home</strong> der engelsk vil ha <strong>Yesterday I went home</strong>. Samme sak med <em>Derfor er det viktig</em>, som blir <strong>Therefore is it important</strong> i stedet for <strong>Therefore it is important</strong>. Engelsk har beholdt inversjonen på ett eneste område, nemlig etter et negativt eller innskrenkende ledd først i setningen: <strong>Never have I seen anything like it</strong> og <strong>Only then did he understand</strong>. Det er den ene plassen der instinktet ditt stemmer, og grunnen til at nordmenn skriver slike setninger elegant.</p><p>Til slutt småordene. <em>Jo</em>, <em>da</em>, <em>nok</em> og <em>vel</em> bærer holdning i stedet for innhold, og de har ingen oppslagsord å bytte til på engelsk. Engelsk gjør den samme jobben med halespørsmål og tonefall. <em>Det er jo sant</em> blir <strong>It is true, though, isn't it?</strong>, <em>Du er vel enig?</em> blir <strong>You agree, don't you?</strong>, <em>Det går nok bra</em> blir <strong>I am sure it will be fine</strong>, og <em>Kom da</em> blir <strong>Come on</strong>. Faller de bort uten erstatning, blir engelsken din kortere og mer bastant enn du mente den skulle være. Det er den vanligste grunnen til at velformulerte nordmenn oppfattes som brå i e-post, og det har ingenting med ordforråd å gjøre.</p>
Fordi feilene ikke skaper misforståelse. Engelsktalende forstår hva du mener, og de fleste synes det er uhøflig å avbryte en som snakker godt fra før. Restfeilene blir derfor stående, og etter noen år føles de riktige. Skal du finne dem, må du enten lete selv eller be noen lese det du skriver med rødpenn i hånd og beskjed om å være nådeløs.
Ost er «cheese». Brunost har ingen ekvivalent, fordi produktet knapt finnes utenfor Norge. «Brown cheese» er den vanlige nødløsningen og trenger alltid en setning forklaring: den lages av myse som kokes inn, den smaker søtt og karamellaktig, og den er ikke en ost i britisk eller amerikansk forstand. Skriv «Norwegian brown cheese» første gang, og bruk «brunost» resten av teksten.
Flertallsformen «dice» brukes i praksis også om én enkelt terning. Entallsformen «die» finnes, men høres gammelmodig ut utenfor faste uttrykk. Vær oppmerksom på at terningkast som vurderingsskala ikke finnes på engelsk. En anmeldelse med terningkast må omskrives til «a rating out of six», ellers sitter leseren igjen med et bilde av noen som kaster terninger.
Nei, og det er den falske vennen som koster mest. «Eventually» betyr til slutt, etter en stund, og sier at noe kommer til å skje. «Eventuelt» betyr muligens eller om nødvendig, og heter «possibly» eller «if necessary». Setningen «We can eventually deliver on Friday» lover altså en levering. Mente du at det lar seg ordne hvis det trengs, må du skrive «We can deliver on Friday if necessary».
Let opp setningene som begynner med noe annet enn subjektet. Står det et tidsuttrykk, et stedsuttrykk eller et «derfor» først, så sjekk at subjektet kommer før verbet: «Yesterday I went», ikke «Yesterday went I». Det eneste unntaket er negative og innskrenkende ledd, der engelsk selv snur om, som i «Never have I seen anything like it». Å lese teksten høyt hjelper mindre enn å lese den langsomt, for øret ditt er nettopp det som er vant til å godta den norske rekkefølgen.
Lag din egen tospråklige fortelling med AI-genererte illustrasjoner, lydfortelling og interaktiv ordtrening.
Opprett konto gratis
