Leaving the Valley

Tomas was on duty again. He found Polly at the visitor centre kiosk just after sunrise. He had a fresh Thermos of coffee. He set it on a bench and sat down.

Tomas var på vakt igjen. Han fant Polly ved besøkssenterets kiosk rett etter soloppgang. Han hadde med seg en nyfylt termos med kaffe. Han satte den på en benk og satte seg ned.

They did not say much for a while. Polly preened her feathers. The morning smelled of the river.

De sa ikke mye på en stund. Polly pusset fjærene sine. Morgenen duftet av elven.

"I imagine you're moving on," Tomas said.

"Jeg antar at du skal videre," sa Tomas.

Polly tilted her head.

Polly vippet hodet på skrå.

He told her about the rest of the park. The high country off Tioga Road. Hetch Hetchy, the other valley to the north, dammed long ago but still beautiful. The grove of redwoods up in Tuolumne Meadows. He spoke of these places with quiet pride.

Han fortalte henne om resten av parken. Høylandet ved Tioga Road. Hetch Hetchy, den andre dalen i nord, demmet opp for lenge siden, men fortsatt vakker. Skogen av redwoodtrær oppe i Tuolumne Meadows. Han snakket om disse stedene med stille stolthet.

"This place doesn't show you everything, even if you live here," he said. "You catch pieces. People come for three days and think they saw it. They saw a postcard." He sipped his coffee. "Better to see one piece all the way through. The peregrines? Fourteen years and I still don't know what they're going to do tomorrow."

"Dette stedet viser deg ikke alt, selv om du bor her," sa han. "Du får bare med deg biter. Folk kommer i tre dager og tror de har sett alt. De har sett et postkort." Han tok en slurk av kaffen. "Det er bedre å se én del helt ut. Vandrefalkene? Fjorten år, og jeg vet fortsatt ikke hva de vil gjøre i morgen."

Polly thought about her dives off the El Capitan ledge. She had not landed cleanly once. She had also gotten less bad each time. She thought she could keep getting less bad for a lifetime.

Polly tenkte på stupene sine fra El Capitan-kanten. Hun hadde ikke landet perfekt en eneste gang. Men hun hadde blitt mindre dårlig hver gang. Hun tenkte at hun kunne fortsette å bli mindre dårlig hele livet.

A shuttle bus pulled in. The same green bus. The same driver. "Off you go," Tomas said. He stood up.

En skyttelbuss kjørte inn. Den samme grønne bussen. Den samme sjåføren. "Av gårde med deg," sa Tomas. Han reiste seg.

Polly stretched her blue-teal wings. She lifted off from the bench, circled once over the visitor centre, and climbed. The valley dropped away. El Capitan stood on the left. Half Dome on the right.

Polly strakte ut de blågrønne vingene sine. Hun løftet seg fra benken, sirklet en gang over besøkssenteret og steg opp. Dalen falt bort. El Capitan sto til venstre. Half Dome til høyre.

At the rim, she banked west. Below her, a peregrine was hunting a small flock of swifts along the cliff face. She watched it for half a minute. Then she found the wind she wanted and let it carry her out of the park.

Ved kanten svingte hun vestover. Under henne jaktet en vandrefalk på en liten flokk av seilere langs klippeveggen. Hun så på den i et halvt minutt. Så fant hun vinden hun ønsket og lot den føre henne ut av parken.