The Milky Way Over Glacier Point

Yosemite has the darkest sky most American visitors ever see. Polly had heard this from Tomas. She wanted to see for herself.

Yosemite har den mørkeste himmelen de fleste amerikanske besøkende noen gang ser. Polly hadde hørt dette fra Tomas. Hun ville se det med egne øyne.

She waited out the afternoon at Glacier Point, an overlook 970 metres above the valley floor. A small crowd was there for the sunset. Polly perched on the railing.

Hun ventet gjennom ettermiddagen på Glacier Point, et utsiktspunkt 970 meter over dalbunnen. En liten folkemengde var der for solnedgangen. Polly satt på rekkverket.

The sun went down behind the Sierra ridge. Half Dome, across the valley, caught the last red light on its face and held it for twenty seconds. Then the red was gone. The crowd clapped softly.

Solen gikk ned bak Sierra-ryggen. Half Dome, på den andre siden av dalen, fanget det siste røde lyset på sin overflate og holdt det i tjue sekunder. Så var det røde borte. Folkemengden klappet forsiktig.

A park astronomer in a brown vest set up a small telescope. He gave a talk while the sky grew darker. He explained that most American cities have lost the Milky Way to streetlights. But in Yosemite, on a clear night, you can still see what humans have seen here for thousands of years.

En parkastronom i en brun vest satte opp et lite teleskop. Han holdt et foredrag mens himmelen ble mørkere. Han forklarte at de fleste amerikanske byer har mistet Melkeveien til gatelysene. Men i Yosemite, på en klar natt, kan du fortsatt se det mennesker har sett her i tusenvis av år.

The first stars came out one at a time. By full dark, the Milky Way was a band of pale light running across the sky. It was broken by dark patches where dust clouds blocked the stars behind them. The biggest dark patch was called the Great Rift. Polly could see it clearly.

De første stjernene kom frem én etter én. Når det var helt mørkt, var Melkeveien et bånd av blekt lys som strakte seg over himmelen. Den var brutt opp av mørke flekker der støvskyer blokkerte stjernene bak dem. Den største mørke flekken ble kalt Den store kløften. Polly kunne se den tydelig.

The astronomer pointed the telescope at a small smudge near Sagittarius. "This is the centre of our galaxy," he said. "The supermassive black hole at its heart is twenty-six thousand light years away."

Astronomen rettet teleskopet mot en liten flekk nær Skytten. "Dette er sentrum av vår galakse," sa han. "Det supermassive sorte hullet i dens kjerne er tjueseks tusen lysår unna."

A visitor looked through the eyepiece, then stepped back. The astronomer tilted the telescope so Polly could see in too. Through the eyepiece was a dense cluster of stars and dust.

En besøkende så gjennom okularet, så trakk han seg tilbake. Astronomen justerte teleskopet slik at Polly også kunne se. Gjennom okularet var det en tett klynge av stjerner og støv.

Twenty-six thousand years ago, the light leaving that cluster had started its trip to this telescope. Polly looked for a long time.

For tjueseks tusen år siden hadde lyset som forlot den klyngen startet sin reise til dette teleskopet. Polly så lenge.