Above the Valley

Polly came in low through the Merced canyon, her red-orange head turned into a wind that smelled of pine and granite. Below her the valley opened. Tall cliffs on both sides. A river the colour of grey metal. A long green floor.

Polly kom lavt gjennom Merced-canyon, hennes rød-oransje hode vendt mot en vind som luktet av furu og granitt. Under henne åpnet dalen seg. Høye klipper på begge sider. En elv i fargen av grått metall. En lang grønn bunn.

She climbed and turned. From the air, Yosemite Valley looked like a giant U cut out of stone. That was almost right. Twenty thousand years ago, a sheet of ice a kilometre thick had pushed through here. It pulled blocks of granite off the walls and ground the floor flat.

Hun steg og svingte. Fra luften så Yosemite-dalen ut som en gigantisk U skåret ut av stein. Det var nesten riktig. For tjue tusen år siden hadde et islag, en kilometer tykt, presset seg gjennom her. Det rev blokker av granitt fra veggene og slipte bunnen flat.

She flew toward El Capitan. The wall was nine hundred metres of pale grey rock, almost straight up. Two tiny dots of colour were stuck to the face. Climbers. They had been there two days. They would be there two more.

Hun fløy mot El Capitan. Veggen var ni hundre meter med lys grå stein, nesten rett opp. To små fargeprikker var festet til flaten. Klatrere. De hadde vært der i to dager. De ville være der to til.

Polly perched on a pine at the rim. The needles smelled of butterscotch in the sun. She could see the climbers better now. They moved one careful motion at a time. Neither of them looked down.

Polly satte seg på en furu ved kanten. Nålene luktet av karamell i solen. Hun kunne se klatrerne bedre nå. De beveget seg en forsiktig bevegelse av gangen. Ingen av dem så ned.

A ranger's truck climbed the road below. Polly thought: the best way to learn a park is from the seat of a working ranger.

En rangerbil klatret veien nedenfor. Polly tenkte: den beste måten å lære en park på er fra setet til en arbeidende ranger.

She flew down the south rim, slow. A turkey vulture rose past her on a warm air current without flapping once. Polly straightened her glasses against the wind and watched the vulture climb.

Hun fløy ned den sørlige kanten, sakte. En kalkungribb steg forbi henne på en varm luftstrøm uten å slå med vingene en eneste gang. Polly rettet på brillene mot vinden og så på gribben stige.

At the valley floor, the air was warm and dim under the trees. She landed on a fallen pine. It was two metres across at its base. It had fallen long ago. Moss was already growing on it.

På dalbunnen var luften varm og dempet under trærne. Hun landet på en fallen furu. Den var to meter bred ved basen. Den hadde falt for lenge siden. Mose vokste allerede på den.

The Merced River ran past, brown with spring melt. Polly hopped down and put her yellow feet in the cold sand at its edge. The water made her toes ache.

Merced-elven rant forbi, brun av vårsmelting. Polly hoppet ned og satte sine gule føtter i den kalde sanden ved kanten. Vannet fikk tærne hennes til å verke.

A park sign read SHUTTLE TO VISITOR CENTER. Polly stretched her blue-teal wings and flew to the shuttle stop.

Et skilt i parken leste SHUTTLE TIL BESØKSSENTER. Polly strakte sine blå-teal vinger og fløy til shuttle-stoppet.

The shuttle was a long green bus. A woman in a brown uniform was the driver. "You riding?" she asked. Polly tilted her head. The woman opened the door.

Shuttlen var en lang grønn buss. En kvinne i brun uniform var sjåføren. "Skal du være med?" spurte hun. Polly vippet hodet. Kvinnen åpnet døren.

Polly hopped to a railing inside. The bus rolled. Outside, El Capitan turned slowly past the windows. The driver said, "Last stop." Polly tucked her head under her wing and slept.

Polly hoppet til et rekkverk inne. Bussen rullet. Utenfor gled El Capitan sakte forbi vinduene. Sjåføren sa, "Siste stopp." Polly stakk hodet under vingen og sovnet.